Ordene i trafikkreglene: veg, kjørefelt, kryss og hvem som er gående
Du lærer hva de viktigste ordene i trafikkreglene betyr, og hvorfor definisjonen ofte avgjør hvilken regel som gjelder.
Mange spørsmål på teoriprøven handler egentlig om ett ord: Er dette et vegkryss eller en avkjørsel? Er dette parkering eller bare stans? Regnes personen som gående eller kjørende? Trafikkreglene § 1 definerer de viktigste ordene, og ellers gjelder definisjonene i vegtrafikkloven. Kan du ordene, blir reglene mye lettere å bruke.
Vegen og delene av den
| Ord | Betydning |
|---|---|
| Veg | Offentlig eller privat veg, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel. Også parkeringsplass, holdeplass, bru og ferjekai med direkte forbindelse til vegen regnes som veg. Trafikkreglene gjelder for all trafikk på veg – også på parkeringsplassen ved butikken. |
| Kjørebane | Den delen av vegen som er beregnet for vanlig kjøring. Skulder, fortau og gang- og sykkelveg hører ikke til kjørebanen. |
| Kjørefelt | Hvert av de langsgående feltene kjørebanen er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for én bilrekke. En veg uten oppmerking kan altså likevel ha to kjørefelt. |
| Skulder | Arealet utenfor kantlinjen. Syklister og andre kjøretøy som ikke er motorvogn, kan bruke høyre skulder. Bil skal kjøres i kjørebanen. |
| Fortau | Gangareal som er skilt fra kjørebanen med kantstein. Det er forbudt å kjøre på fortau. |
| Gangveg og sykkelveg | Veg som er skiltet for gående og/eller syklende, og som er skilt fra annen veg med grøntareal, grøft, gjerde, kantstein eller liknende. |
| Sykkelfelt | Kjørefelt som er skiltet og merket for syklende. Andre kjørende enn syklende (og liten elektrisk motorvogn) må ikke bruke det. |
| Planovergang | Kryssing i samme nivå mellom veg og jernbane eller sporveg. |
Vegkryss eller avkjørsel? Ordet avgjør vikeplikten
Et vegkryss er et sted der en veg krysser eller munner ut i en annen. Bare i vegkryss uten skilt gjelder høyreregelen (se Høyreregelen).
En avkjørsel er noe annet: Den som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område, har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra en gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, og den som svinger inn på kjørebanen fra skulderen. Kommer en bil ut fra en innkjørsel på høyre side, har den altså vikeplikt for deg – selv om den kommer fra høyre.
Den som vil inn på eller krysse vegen fra sykkelveg, gangveg eller fortau, har også vikeplikt for trafikanter på vegen. Er du i tvil om du står ved et kryss eller en avkjørsel, kjør forsiktig og vær klar til å vike.
Hvem er hvem i trafikken?
- Kjøretøy er en innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. En sykkel er et kjøretøy. En trikk (sporvogn) er ikke et kjøretøy etter denne definisjonen, fordi den går på skinner. For trikkeføreren gjelder trafikkreglene bare der det står uttrykkelig.
- Motorvogn er et kjøretøy som drives fram med motor. En motorvogn med tilhenger kalles et vogntog.
- Gående er ikke bare den som går. Også den som går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker på kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller liten elektrisk motorvogn, regnes som gående. En rullestol – også en motordrevet med høyst 15 km/t – regnes ikke som kjøretøy.
- Rytter og den som leder eller driver dyr: Reglene for trafikk med kjøretøy gjelder så langt de passer (se Hest i trafikken).
- Trafikant brukes om alle som ferdes på vegen: gående, syklende og førere av motorvogn. Kjørende er den som fører et kjøretøy – også syklisten. Når en regel sier «vikeplikt for annen trafikant», gjelder den derfor også gående.
Parkering eller stans?
Parkering er enhver hensetting av et kjøretøy, selv om føreren blir sittende i det. Det som ikke regnes som parkering, er kortest mulig stans for å la noen gå av eller på, eller for å laste av eller på. Venter du i bilen på en venn som handler, parkerer du altså. Hvor du kan stanse og parkere, står i Stans og parkering.
Skilt foran regel
Anvisning fra trafikklys, offentlige trafikkskilt og oppmerking på vegen går foran trafikkreglene. Anvisning fra politiet (og fra Statens vegvesen og andre med myndighet til å regulere trafikken) går foran all annen anvisning. Et skilt kan derfor gjøre et kryss til et forkjørskryss, slik at høyreregelen ikke gjelder der.
Andre ord du møter
- Trafikkøy: en opphøyd eller oppmerket øy i kjørebanen som styrer trafikken, ofte ved gangfelt og i kryss.
- Midtdeler og midtrekkverk: skiller kjøreretningene, for eksempel på motorveg.
- Fartshump: en forhøyning i vegen som tvinger farten ned. Den varsles som regel med skilt, men ikke i gatetun.
- Tettbygd strøk: område med bebyggelse der den generelle fartsgrensen er 50 km/t (utenfor 80 km/t). Det finnes ikke noe eget skilt for det (se Fartsgrenser).
Offisielle kilder
- Trafikkreglene § 1 (definisjoner)
- Trafikkreglene § 2 (gående, rytter, sporvogn) og § 3 (anvisninger)
- Trafikkreglene §§ 4–5 (bruk av kjørebane, skulder, sykkelfelt)
- Trafikkreglene § 7 nr. 4 (vikeplikt fra eiendom, parkeringsplass, fortau m.m.)
- Vegtrafikkloven §§ 1–2 (veg, kjøretøy, motorvogn) og § 6 (fartsgrenser)
Kontrollert mot regelverket 22. november 2026