Fart og plasseringLeksjon 11 av 116

Vilt og husdyr på vegen: elg, hjort, rein og sau

Du lærer når og hvor faren for dyrepåkjørsel er størst, hvordan du oppdager dyret tidlig, hva du gjør når det står i vegen eller springer ut foran deg, og hva loven krever etter en påkjørsel: hvem du skal varsle, når dyret kan avlives, og hvorfor du ikke skal følge etter det.

Hvorfor er en dyrepåkjørsel så farlig?

Hvert år blir mer enn 9000 elg, hjort og rådyr drept på norske veger. Elgen har lange bein og er tung: Når bilen treffer den, blir beina ofte slått vekk, og den tunge kroppen faller inn over panseret og frontruta, akkurat der føreren og passasjeren sitter. En elgpåkjørsel kan derfor også bli dødelig for menneskene i bilen.

Fareskilt 146 Dyr og hva de betyr, står i leksjonen Fareskilt 2, sammen med de første trinnene etter en påkjørsel. Her går vi dypere: hvordan du unngår påkjørselen, og hva loven krever i detalj.

Skilt 146.1: trekant med rød kant og bilde av en elg
146.1 Elg
Skilt 146.2: trekant med rød kant og bilde av en rein
146.2 Rein
Skilt 146.5: trekant med rød kant og bilde av en sau og et lam
146.5 Sau

Når og hvor?

  • Om høsten skjer flest påkjørsler, og elgpåkjørsler er vanligst fra høst til vår.
  • Etter mye snø og i sterk kulde: Dyrene beveger seg mer og bruker heller den brøytede vegen enn den dype snøen. Høye brøytekanter kan stenge dem inne på vegen.
  • I skumringen og ved daggry er dyrene mest i bevegelse, og da er de også vanskeligst å se.
  • Der det er strødd salt: Rein kan trekke til vegen for å slikke saltet.
  • Beitedyr: Om sommeren går sau og storfe på beite i fjellet og i skogen uten gjerde, og de kan ligge eller stå i vegen. Står lammet på den ene siden og søya på den andre, kan lammet plutselig springe over for å komme til henne.
  • Rein i Nord- og Midt-Norge går i flokk og kan bli stående i vegen og ikke gå unna med en gang.

Slik oppdager du dyret tidlig

  • Se langt fram og til sidene, og søk langs skogkanten og vegkanten, ikke bare på asfalten foran deg. I snø ser du etter spor.
  • Bruk fjernlys i mørket når ingen kan bli blendet: Det lyser opp vegkanten mye lenger fram, og du kan se øynene til dyret lyse. Blend ned i god tid når du møter noen.
  • Hjortedyr og sau går ofte i flokk: Krysser ett dyr, regner du med flere, og du stirrer ikke så mye på det første at du treffer det neste.
  • Hold en fart som gjør at du kan stanse på den strekningen du ser. I mørket er det bare så langt lyset ditt rekker (leksjonen Mørkekjøring).
Annonse

Dyret står i vegen foran deg

  • Senk farten kraftig og tidlig, og vær klar til å stanse. Et dyr som står rolig, kan bli skremt og springe i hvilken som helst retning, også mot deg.
  • Mellom høye brøytekanter: Kjør svært sakte og gi dyret tid til å finne en vei ut. Ikke prøv å kjøre forbi eller jage det med bilen.
  • En flokk rein eller sau i vegen: Kjør svært sakte, eller stans og vent, og vær tålmodig. Dyrene kan plutselig snu og krysse foran bilen.

Når påkjørselen ikke lenger kan unngås

Brems så hardt du kan. Hver km/t du tar av farten før sammenstøtet, gjør det mindre voldsomt. Gjør ingen brå unnamanøver ut i feltet for møtende eller i grøfta: Et sammenstøt med en møtende bil eller et tre kan bli mye verre. Er det plass, kan du styre forsiktig unna dyret. Det viktigste er likevel farten du valgte før dyret dukket opp.

Etter påkjørselen: hva krever loven?

  1. Stans straks og hjelp. Vegtrafikkloven § 12 krever at alle som er innblandet i en trafikkulykke, med eller uten skyld, stanser og hjelper skadde personer og dyr. Er et menneske skadet, kommer det først: Ring 113 og gi førstehjelp.
  2. Sikre stedet: nødsignallys, refleksvest og varseltrekant (leksjonen Trafikkulykke).
  3. Meld fra til politiet på 02800, også når dyret så uskadd ut og sprang inn i skogen. Det er ikke straffbart å kjøre på et dyr, men det er straffbart å la være å melde fra. Politiet varsler viltnemnda i kommunen, og det kommer folk med ettersøkshund.
  4. Merk stedet, for eksempel med en plastpose, der dyret ble truffet eller forlot vegen, hvis politiet lar deg kjøre videre.
  5. Følg ikke etter et skadet dyr. Det kan være farlig, og sporene dine forstyrrer ettersøkshunden.

Kan du avlive dyret selv? Dyrevelferdsloven § 4 sier at den som treffer på et dyr som er sykt, skadet eller hjelpeløst, så langt mulig skal hjelpe det. Dyret kan bare avlives når det er åpenbart at det ikke vil overleve. Storvilt og dyr som noen eier, kan likevel ikke avlives når eieren, en veterinær eller politiet kan nås innen rimelig tid. Det praktiske rådet fra Statens vegvesen: Avliv ikke dyret uten at politiet har godkjent det.

Husdyr, tamrein og kjæledyr har en eier. Kan du ikke gi dyret tilstrekkelig hjelp, skal eieren eller politiet varsles straks. Er dyret dødt og eieren ikke til stede, er det en tingskade, og eieren eller politiet skal varsles så snart som mulig. Det enkleste er å ringe 02800, så finner politiet eieren.

Unnlater du å melde fra, kan det også gå ut over erstatningen fra forsikringen for skaden på bilen.

Offisielle kilder

Kontrollert mot regelverket 22. november 2026

Øv på denne leksjonen

Spørsmål om det du har lest, med forklaring til hvert svar.

Annonse