Styring og hjul: servostyring, slark, hjulstilling og hjulbolter
Du lærer hvordan styringen virker, hva som skjer når servostyringen svikter, hvordan du kjenner slark og feil hjulstilling, og hva du gjør med hjulboltene etter et hjulskift.
Mønsterdybde, lufttrykk og dekkmerking står i leksjonen Dekk, og bremsene har sin egen leksjon, Bremser. Her handler det om hvordan rattet styrer hjulene, hva som kan gå galt, og hvilke tegn du skal reagere på.
Fra rattet til hjulene
Når du vrir på rattet, går bevegelsen gjennom rattstammen til styreinnretningen (i de fleste personbiler en tannstang) og videre gjennom styrestag ut til forhjulene. Hjulene sitter i et hjuloppheng med fjærer og støtdempere som holder dekkene inntil vegen. Styringen har mange ledd. Blir de slitt, kommer det slark, ulyder og dårligere kontroll.
Servostyringen
Servostyringen (styreservo) gjør det lettere å vri på rattet, særlig i lav fart og når du parkerer. Den kan være hydraulisk, med en pumpe som drives av motoren og en egen væskebeholder, eller elektrisk, med en elmotor. De fleste nye biler har elektrisk servostyring.
- Hvis servoen svikter, kan du fortsatt styre bilen, men rattet blir mye tyngre, særlig i lav fart. Det kan overraske deg i en sving. Hold godt i rattet med begge hender, sett ned farten og stans på et trygt sted. Få bilen sjekket før du kjører videre.
- Ikke slå av tenningen mens bilen ruller. Uten motor virker ikke en hydraulisk servo, og i mange biler stopper også den elektriske når tenningen er av. Tar du ut nøkkelen i en eldre bil, kan rattlåsen gå på. Bremseservoen forsvinner også (se Bremser).
- Varsellampe: Mange biler har en egen lampe for styringen, ofte et ratt med et utropstegn. Fargen viser hvor alvorlig det er (se Instrumentpanelet), og instruksjonsboka sier hva du skal gjøre.
- Motoren avVri litt på rattet mens bilen står stille. Det går tungt.
- Start motorenVri på rattet igjen.
- SammenlignGår det tydelig lettere nå, virker servoen. I en bil med hydraulisk servo kan du også se at væsken i beholderen står mellom MIN og MAX.
Slark i styringen
Slark betyr at du kan vri rattet et stykke uten at forhjulene beveger seg. Er slarken stor, reagerer bilen sent, den «vandrer» på vegen, og du må korrigere hele tiden. Slik kjenner du etter: Med forhjulene rett fram (og motoren i gang i en bil med servo) vrir du rattet forsiktig fram og tilbake og ser eller kjenner etter når hjulene begynner å bevege seg. De skal følge rattet nesten med en gang. Reagerer de sent, eller hører du klunk fra forstillingen over ujevnheter, skal bilen sjekkes på verksted.
Hjulstilling og balansering
Hjulstillingen er vinklene hjulene står i, sett ovenfra og forfra. Fra fabrikken er de stilt slik at bilen går rett fram, rattet står rett, og dekkene slites jevnt. Et hardt slag mot en fortauskant eller et dypt hull i vegen, eller slitte deler i hjulopphenget, kan endre vinklene. Balansering er noe annet: Hjulet får små lodd på felgen, slik at det går rundt uten å riste.
| Tegn | Mulig årsak |
|---|---|
| Bilen trekker til én side på rett og flat veg, også når du ikke bremser | Ulikt lufttrykk i dekkene, eller feil hjulstilling |
| Bilen trekker til siden bare når du bremser | Bremsene (se Bremser) |
| Rattet står skjevt når du kjører rett fram | Feil hjulstilling |
| Dekket er slitt mest på den ene kanten | Feil hjulstilling |
| Rattet vibrerer i et bestemt fartsområde, også når du ikke bremser | Ubalanserte hjul (for eksempel et balanseringslodd som har falt av) eller et skadet dekk eller felg |
| Rattet vibrerer bare når du bremser | Ujevne bremseskiver (se Bremser) |
Sjekk lufttrykket først, for det er enklest. Hjelper ikke det, må et verksted måle hjulstillingen. Feil hjulstilling sliter dekkene fort, og bilen kan bli ustabil, særlig på glatt veg. Har du kjørt hardt mot en fortauskant, skal du se etter skader på dekket og felgen, og få hjulstillingen sjekket hvis rattet står skjevt etterpå.
Etter et hjulskift: hjulboltene
- Stram boltene eller mutterne i kryss (stjernemønster), helst med en momentnøkkel og til det momentet instruksjonsboka oppgir.
- Etterstram boltene etter en kort strekning. NAF anbefaler å etterstramme etter rundt 50 km, også når et verksted har skiftet hjulene.
- Løse hjulbolter kan gi bank, slag eller vibrasjoner, og i verste fall kan hjulet løsne. Hører eller kjenner du noe slikt etter et hjulskift, stanser du straks på et trygt sted.
- Hjulskift ved punktering langs vegen og fart med nødhjul står i Motorstopp og nødstans.
Hva sier reglene?
- Føreren skal før kjøringen forvisse seg om at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og holde den i forsvarlig stand under kjøringen (vegtrafikkloven § 23). Merker du at styringen er tung, har stor slark eller trekker, skal feilen rettes.
- Eieren skal sørge for at bilen ikke brukes når den ikke er i forsvarlig stand (vegtrafikkloven § 23 andre ledd).
- EU-kontrollen bygger på EU-direktiv 2014/45/EU, der styringen er et eget kontrollområde, ved siden av blant annet hjul og bremser. Men kontrollen skjer bare med noen års mellomrom, så det daglige ansvaret er ditt.
Offisielle kilder
- Vegtrafikkloven § 23 (forsvarlig stand; eierens ansvar)
- NAF: Råd ved hjulskift (etterstramming av hjulbolter)
- Statens vegvesen: Hva sjekkes på en EU-kontroll?
- Regjeringen.no: EU-kontroll-direktivet (2014/45/EU)
Kontrollert mot regelverket 22. november 2026