Skilt og oppmerkingLeksjon 90 av 116

Hvem bestemmer? Politi, lys, skilt, oppmerking og regler, og midlertidige skilt

Du lærer hvilke anvisninger som går foran andre, hvor og hvor lenge et skilt gjelder, og hvordan du forholder deg til gule midlertidige skilt og variable skilt.

Noen ganger sier politiet, trafikklyset, skiltet og trafikkreglene forskjellige ting på samme sted. Da må du vite hva som går foran. Trafikkreglene § 3 gir svaret.

Rekkefølgen

Fire trinn fra høyest til lavest: 1 politibetjent med armen opp, 2 trafikklys med grønt lys, 3 vikepliktskilt og vikelinje, 4 lovbok med paragraftegn
1 går foran alt annet: politiet og andre med myndighet til å dirigere. 2 trafikklys. 3 skilt og oppmerking. 4 trafikkreglene, for eksempel høyreregelen.
  1. Anvisning fra politiet går foran alle andre anvisninger. Det samme gjelder anvisning fra Statens vegvesen, tollvesenet og militærpolitiet, og fra andre som har myndighet til å regulere trafikken eller kontrollere kjøretøy, last eller fører.
  2. Trafikklys går foran vikepliktskilt. Grønt lys gjelder selv om det står et vikepliktskilt under lyset. Et eget signal for kollektivfelt, sykkelfelt eller gående gjelder bare i det feltet.
  3. Skilt og oppmerking går foran trafikkreglene. Står det vikepliktskilt i et kryss, gjelder ikke høyreregelen der. Oppmerking tvers over vegen, som vikelinje og stopplinje, er normalt et tillegg til skiltet.
  4. Trafikkreglene gjelder når ingen av de andre sier noe.

Er trafikklyset slukket eller blinker gult, regulerer det ikke trafikken. Da følger du skiltene, og er det ingen skilt, gjelder høyreregelen.

Politiets tegn

  • Arm rettet ut til siden: Den som kommer forfra eller bakfra (mot brystet eller ryggen), skal stanse. Den som kommer fra siden, kan kjøre.
  • Arm rettet opp: Alle skal stanse. Den som er kommet så langt fram at han ikke kan stanse uten fare, kan fortsette, og den som er inne i krysset, skal kjøre ut av det.
  • Lykt med rødt lys som svinges fram og tilbake: Den som kjører mot lyset, skal stanse.
Politibetjent midt i krysset med armene strakt ut mot bil B og bil C, og med front og rygg mot bil A og bil D
Armene peker mot B og C, så de kan kjøre. A og D kommer mot brystet eller ryggen og skal stanse.

Vinker politiet deg fram mot rødt lys eller forbi et stoppskilt, følger du politiet.

Annonse

Hvor gjelder et skilt?

  • Et offentlig skilt gjelder bare når vegmyndigheten har bestemt at det skal stå der. Det gjelder fra det er satt opp og avdekket. Er skiltet dekket til, for eksempel med en sekk, gjelder det ikke.
  • Skiltet gjelder for vegen i den tillatte kjøreretningen, og bare for den trafikantgruppen det retter seg mot.
  • Henger skiltet over midten av et kjørefelt på en veg med flere felt i samme retning, gjelder det bare for det feltet.
  • Skilt står vanligvis på høyre side. På brede veger står de ofte også på venstre side eller over vegen. Stans- og parkeringsskilt gjelder bare på den siden av vegen der de står.

Hvor langt gjelder skiltet?

  • Forbudsskilt gjelder som hovedregel fra skiltet fram til nærmeste vegkryss, hvis ikke annet er bestemt for skiltet.
  • Fartsgrense (362) gjelder til en ny fartsgrense er skiltet, til «Slutt på særskilt fartsgrense», «Fartsgrensesone», «Gatetun» eller «Gågate». Den slutter ikke i et kryss.
  • Forbikjøringsforbud (334) gjelder til «Slutt på forbikjøringsforbud», eller over strekningen som står på underskiltet.
  • Svingeforbud (330) gjelder bare krysset ved skiltet, og vendingsforbud (332) til og med første kryss.
  • Forkjørsveg (206) gjelder til 208, eller til du selv får 202 eller 204.
  • Et underskilt kan endre alt dette, for eksempel med en strekning, en tid eller en pil.

Midlertidige skilt

Skilt 110 Vegarbeid med gul bunn: trekant med rød kant og en person som arbeider med spade
110 Vegarbeid, her med gul bunn: Fareskilt som brukes midlertidig ved vegarbeid, kan ha gul bunn i stedet for hvit. Underskiltene under dem kan også være gule.
To fartsgrenseskilt: 1 vanlig skilt med hvit bunn og tallet 60; 2 midlertidig skilt med gul bunn og tallet 40
1: vanlig fartsgrenseskilt. 2: samme skilt med gul bunn, brukt til en midlertidig fartsgrense, for eksempel ved vegarbeid. Begge er like bindende.
  • Midlertidige skilt er offentlige trafikkskilt og skal følges akkurat som faste skilt. En midlertidig fartsgrense gjelder fra skiltet, hele døgnet, til en ny fartsgrense er skiltet, også når ingen arbeider der.
  • Farger: gul bunn på fareskilt og underskilt ved vegarbeid og på fartsgrenseskilt ved midlertidig regulering; oransje bunn på midlertidige vegvisningsskilt og omkjøringsskilt; rød bunn med gule eller hvite symboler på midlertidige markeringsskilt.
  • Oppmerking: Ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen. Følg dem.
  • Faste skilt som ikke skal gjelde mens arbeidet pågår, blir dekket til. Et tildekket skilt gjelder ikke.

Variable skilt og kjørefeltsignal

Et skilt kan være laget slik at det veksler mellom ulike symboler eller tekster, for eksempel en elektronisk fartsgrense over motorvegen eller i en tunnel. Slike variable skilt kan ha en annen utforming og farge enn vanlige skilt, for eksempel lyse tall på mørk bunn, men de gjelder på samme måte. Følg det skiltet viser akkurat nå.

Over kjørefelt, for eksempel i tunneler og på bruer, kan det henge kjørefeltsignal:

  • Rødt kryss: Du må ikke bruke feltet.
  • Grønn pil ned mot feltet: Du kan bruke feltet.
  • Gul pil: Feltet blir stengt. Skift straks felt i den retningen pilen viser.

Kort sagt: politiet først, så trafikklys, så skilt og oppmerking, og til sist de vanlige reglene. Gule og variable skilt er like bindende som vanlige skilt.

Offisielle kilder

Kontrollert mot regelverket 22. november 2026

Øv på denne leksjonen

Spørsmål om det du har lest, med forklaring til hvert svar.

Annonse