Pliktmessig avhold: ingen alkohol etter kjøringen når politiet kan etterforske
Du lærer når du ikke må drikke etter kjøringen og hvorfor, når politiet kan teste deg, og hvilke grenser loven har for alkohol og andre rusmidler.
Hva er pliktmessig avhold?
Vegtrafikkloven sier at føreren av en motorvogn ikke må drikke alkohol eller ta andre berusende eller bedøvende midler de første seks timene etter at kjøringen er ferdig, når føreren forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, eller er grovt uaktsom i så måte. Dette kalles pliktmessig avhold.
Når forstår du at det kan bli etterforskning? For eksempel etter en trafikkulykke der noen er skadet, eller etter en kollisjon med et annet kjøretøy, også om du mener at det ikke var din skyld.
Når slutter plikten før seks timer?
Bare i to tilfeller:
- når det er tatt blodprøve eller utåndingsprøve av deg
- eller når politiet har bestemt at det ikke skal tas prøve.
At du har kommet hjem, eller at den andre parten sier at det er en liten sak, opphever ikke plikten.
Hvorfor finnes regelen?
Politiet vil vite hvor mye alkohol eller andre rusmidler du hadde i kroppen da du kjørte. Drikker du etter kjøringen, går det ikke an å finne ut hva du hadde i blodet mens du kjørte. Derfor forbyr loven å drikke etter kjøringen, så ingen kan si: «Jeg drakk etter ulykken, ikke før.»
Hvem kan politiet teste?
Politiet kan ta alkotest av alle førere i en trafikkontroll, av alle førere som er innblandet i en trafikkulykke, enten de har skyld eller ikke, og av den som de mistenker for å kjøre påvirket. Tyder testen eller andre forhold på påvirkning, kan politiet ta føreren med til utåndingsprøve eller blodprøve.
Grensene: alkohol
- Du regnes alltid som påvirket når du har mer enn 0,2 promille alkohol i blodet, eller mer enn 0,1 milligram per liter i utåndingsluften.
- Det samme gjelder når du har så mye alkohol i kroppen at det kan føre til mer enn 0,2 promille i blodet, selv om du ikke er der ennå.
Straffen øker med promillen: Til og med 0,5 promille gir normalt bot, over 0,5 til og med 1,2 gir bot og betinget eller ubetinget fengsel, og over 1,2 gir bot og ubetinget fengsel. Over 0,5 promille mister du normalt føreretten i minst ett år. Har du prøveperiode, mister du normalt føreretten i minst 6 måneder også under 0,5 promille.
Narkotika og legemidler
Du må ikke kjøre påvirket av noe berusende eller bedøvende middel. For mange stoffer finnes det faste grenser i blodet i en egen forskrift, for eksempel cannabis, kokain, amfetamin og en del sovemidler og beroligende midler. Grensene er satt slik at de tilsvarer promillegrensene. Er du over grensen, regnes du som påvirket, som ved alkohol, og politiet trenger ikke vise at du kjørte dårlig.
Unntaket er legemidler som lege eller tannlege har skrevet ut til deg, og som du bruker slik de er foreskrevet. Da gjør ikke det å være over grensen deg påvirket i seg selv, men du må likevel ikke kjøre hvis legemidlet faktisk svekker kjøreevnen din.
Alkoholen i kroppen over tid
Alkoholen går ikke over i blodet med en gang, men tas opp over en viss tid. Derfor kan promillen fortsette å stige en stund etter siste glass, før den synker sakte. Stol ikke på hvordan du føler deg, og kjør ikke «fort hjem før det virker». Hvor raskt kroppen forbrenner alkohol, lærer du i leksjonen «Alkohol og tretthet».
Ved øvelseskjøring
Under øvelseskjøring regnes ledsageren som fører. Promillegrensen og plikten til avhold gjelder derfor for ledsageren som om han kjørte selv. Eleven er også bundet av de samme reglene om alkohol og andre rusmidler.
Offisielle kilder
- Vegtrafikkloven § 22 (ruspåvirkning, grenser og plikt til avhold)
- Vegtrafikkloven § 22 a (alkotest og prøver)
- Vegtrafikkloven § 26 (ledsageren regnes som fører)
- Vegtrafikkloven § 31 og § 33 (straff og tap av førerett)
- Tapsforskriften §§ 3-1 og 3-2 (tap av førerett ved promille)
Kontrollert mot regelverket 21. november 2026