Opplysningsskilt 1: motorveg, motortrafikkveg, envegskjøring, blindveg, gatetun og gågate
Du lærer opplysningsskiltene som forteller hva slags veg eller område du kjører inn i, hvilke regler som da gjelder, og hvor de slutter å gjelde.
Hva gjør et opplysningsskilt?
Et opplysningsskilt (opplysningsskilt, 500-serien) forteller at særlige regler, også forbud og påbud, begynner eller slutter å gjelde på en strekning eller et sted. Selve reglene står som regel i trafikkreglene; skiltet «slår dem på». Derfor må du kunne både skiltet og reglene bak det.
De fleste opplysningsskilt er blå kvadrater eller rektangler med hvitt symbol. Noen er hvite med svarte og røde felt (feltskiltene), og noen har teksten «Sone». Slutt-skiltene ser ulike ut: Motorveg og motortrafikkveg slutter med en rød skråstrek over symbolet, mens for eksempel gatetun slutter med svarte skråstriper over et grått symbol.
502 Motorveg og 503 Motortrafikkveg
Reglene for motorveg gjelder fra skilt 502 og helt til skilt 504 «Slutt på motorveg», og reglene for motortrafikkveg fra skilt 503 til skilt 505. De slutter altså ikke ved et kryss eller en avkjøring. Det gjelder også på inn- og utkjøringsvegene (rampene).
- Hvem kan kjøre der? Bare motorvogn eller vogntog som lovlig kan kjøres minst 40 km/t på flat veg. Moped er forbudt. Gående og syklende hører ikke hjemme der.
- Stans er forbudt på vegen og på rampene. Du stanser bare når det er helt nødvendig, for eksempel ved motorstopp eller ulykke.
- Rygging og vending er forbudt.
- Fart: Fartsgrensen er skiltet. Er den ikke skiltet, gjelder den generelle grensen.
Forskjellen: En motorveg har som regel atskilte kjørebaner for hver retning og ingen kryss i plan. En motortrafikkveg har de samme bruksreglene, men kan ha møtende trafikk uten midtdeler. Når du passerer 504 eller 505, må du være forberedt på saktegående kjøretøy, syklister, gående og vanlige kryss.
565 Feil kjøreretning står der det er fare for å kjøre feil veg inn, typisk ved avkjøringsramper, og vender mot den som kjører gal veg. Ser du det rett foran deg, er du på veg mot trafikken: Stans så trygt du kan, og kjør ikke videre.
526 Envegskjøring
Et blått, stående rektangel med hvit pil. Det betyr at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss. Etter krysset må det komme et nytt skilt hvis envegskjøringen fortsetter. I motsatt ende står vanligvis Innkjøring forbudt (302).
- Står underskiltet 826 «Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger» under, kan syklister komme mot deg.
- Skal du svinge til venstre, kjører du i god tid inn i feltet lengst til venstre.
- Forveksle ikke med det runde påbudsskiltet 402, som bare gjelder i det krysset der det står.
527 Blindveg
Blindvegskiltet viser at vegen er stengt lenger fram, slik at du må snu. Forskriften har fire varianter: 527.1 vegen er fysisk stengt; 527.2 den kryssende vegen er stengt (symbolet viser T-form mot siden); 527.3 vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende; 527.4 den kryssende vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. Vær ekstra forsiktig når du snur eller rygger i en blindveg.
Tettbygd strøk – det finnes ikke noe eget skilt
Skiltforskriften har ikke noe skilt for «tettbygd strøk» eller «slutt på tettbygd strøk». I tettbygd strøk er den generelle fartsgrensen 50 km/t, utenfor 80 km/t, når ikke noe annet er skiltet. I praksis ser du ofte et fartsgrenseskilt eller et sone-skilt der bebyggelsen begynner. I og ved bebyggelse skal du også kjøre slik at ingen blir unødig forstyrret, for eksempel av støy.
540 Gatetun og 548 Gågate
Gatetun er et boligområde der gaten er laget for opphold og lek. Skiltet 540 markerer grensen for området, og reglene gjelder i hele området til skilt 542 «Slutt på gatetun»:
- Du skal ikke kjøre fortere enn gangfart.
- Du har vikeplikt for gående, og barn kan leke i gaten.
- Du kan bare parkere på særskilt anviste plasser.
- Hindringer, som fartshumper og blomsterkasser, er ikke særskilt merket eller varslet.
Gågate (548) er et område der det er forbudt å kjøre motorvogn (unntatt liten elektrisk motorvogn) til skilt 550 «Slutt på gågate». Et underskilt kan tillate noe, for eksempel varetransport til bestemte tider. Hvis du har lov å kjøre der, gjelder de samme reglene som i gatetun: gangfart og vikeplikt for gående. Parkering er alltid forbudt i gågate. Når du kjører ut av en gågate, har du vikeplikt for alle.
Anbefalt fart og fartshump
Disse er ikke opplysningsskilt, men henger sammen med fart i soner. Anbefalt fart er et underskilt (812) under et fareskilt. Det viser den høyeste farten faren tilsier under normale forhold. Det er ikke en fartsgrense, men er føret eller sikten dårlig, må du kjøre enda saktere. Fartshump varsles med fareskiltet 109 og kan være merket på vegen. I gatetun er hindringer ikke varslet i det hele tatt.
Offisielle kilder
- Skiltforskriften §§ 11–12 (opplysningsskilt 502–505, 526, 527, 540–550, 565)
- Skiltforskriften § 18 (underskilt 812 Anbefalt fart, 826)
- Trafikkreglene § 4 nr. 2 (motorveg og motortrafikkveg: minst 40 km/t, ikke moped)
- Trafikkreglene § 6 nr. 1 (plassering ved venstresving)
- Trafikkreglene § 7 nr. 4, § 9 nr. 2 (vikeplikt ut fra og i gågate og gatetun)
- Trafikkreglene § 11 nr. 2, § 13 nr. 3, § 16 nr. 2, § 17 (rygging og vending, gangfart, bebyggelse, stans og parkering)
- Vegtrafikkloven § 6 (generelle fartsgrenser 50 og 80 km/t)
Kontrollert mot regelverket 22. november 2026