VikepliktLeksjon 113 av 116

Kjøring i by og tettsted: overblikk, tydelighet og beredskap for det andre gjør

Du lærer hvorfor bykjøring krever lavere fart og stadig bremseberedskap, hvordan du leser hva førere og gående rundt deg skal gjøre, og hva reglene krever når du kjører der folk bor.

Hva er annerledes i byen?

I byen møtes mange trafikanter på kort avstand: gående og barn, syklister og elsparkesykler, busser og trikker, varebiler som leverer, og biler som leter etter parkeringsplass. Du må fange opp mye informasjon, og du har kort tid til å bestemme deg. Derfor bygger bykjøring på tre ting: overblikk, tydelighet om hva du skal gjøre, og beredskap for det andre kan finne på.

Grunnreglene for samhandling står i leksjonen Samhandling, gående og barn i leksjonen Gående og barn, og kjøring i kø i leksjonen Kjøring i kø og ved flaskehalser. Her setter vi det sammen på en vanlig tur gjennom byen.

Fart: grensen er et tak, ikke et mål

Når ikke annet er skiltet, er den generelle fartsgrensen i tettbygd strøk 50 km/t. Men i mange boligområder og ved skoler er det skiltet 30 eller 40 km/t, eller det står skilt for fartsgrensesone (366), og da gjelder grensen i alle gatene i sonen fram til skiltet for slutt på sonen (368). I gågate og gatetun kan du ikke kjøre fortere enn gangfart.

Skilt 362 med 30: hvitt rundt skilt med rød kant og tallet 30
362 Fartsgrense 30
Skilt 366 Fartsgrensesone: hvitt rektangulært skilt med fartsgrense 30 i en sirkel og ordet Sone
366 Fartsgrensesone
Skilt 109 Fartshump: trekant med rød kant og bilde av en hump i vegen
109 Fartshump

Fartshumper er bygd for å tvinge fram lav fart. Fareskilt 109 kan varsle om dem, og du bremser før humpen, ikke oppå den. I gatetun er fartshumper og andre hindringer vanligvis ikke varslet med skilt.

Over alle fartsgrenser står regelen: Du skal kunne stanse på den strekningen du har oversikt over og foran enhver påregnelig hindring. Og du skal i særlig grad holde lav fart og om nødvendig stanse straks når du passerer barn på eller ved vegen, og buss eller trikk som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.

Regneeksempel: 30 eller 50?

Et barn springer ut i vegen 15 meter foran deg. Vegen er tørr, og reaksjonstiden din er ett sekund:

  • I 30 km/t: Du kjører rundt 8 meter før du begynner å bremse, og så rundt 4–5 meter mens du bremser. Du stanser etter rundt 13 meter, altså før barnet.
  • I 50 km/t: Du kjører rundt 14 meter før du i det hele tatt har trådd på bremsen. Det er bare én meter igjen, og du treffer barnet i nesten 48 km/t.

Hvordan du regner, står i leksjonen Reaksjonslengde og bremselengde. Poenget: I en gate full av liv er forskjellen på 30 og 50 ikke et minutt reisetid, men forskjellen på å stanse og å treffe.

Annonse

Bremseberedskap

Når du ser en mulig fare, slipper du gassen og holder foten klar over bremsepedalen uten å trå. Da blir strekningen før bremsingen begynner, kortere. I 50 km/t kjører du rundt 14 meter i sekundet, altså rundt 1,4 meter for hvert tiendedels sekund, og et halvt sekund du vinner, er rundt 7 meter.

Når skal du ha bremseberedskap? Ved parkerte biler (et barn kan komme ut, eller en dør kan åpnes), ved buss på holdeplass, ved skoler og lekeplasser, før gangfelt og når føreren foran deg virker usikker.

Les trafikken: hva skal de andre gjøre?

  • En bil som kjører sakte mens føreren ser til siden: Han leter kanskje etter en parkeringsplass og kan bremse, svinge eller stanse brått. Øk avstanden.
  • En drosje, og en person på fortauet som vinker: Drosjen kan stanse brått for å ta opp kunden.
  • En varebil som står med nødsignallys: Sjåføren kan komme ut av døra eller fram bak bilen med varer, og noen kan krysse foran den. Kjør sakte forbi med god sideavstand.
  • En buss på holdeplass: Passasjerer kan krysse foran eller bak den. På veg med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for bussen når den gir tegn om å kjøre ut fra holdeplassen.
  • En bil som skal ut fra en parkeringsplass: Den har vikeplikt, men vær forberedt på at den ikke overholder den.
  • Syklister og elsparkesykler kan kjøre forbi deg på høyre side langs køen (leksjonen Syklister og elsparkesykler).
  • En gående som krysser på rødt: Grønt lys for deg gir deg ingen rett til å kjøre på noen. Stans og la ham komme over.

Plassering og feltvalg i byen

Velg felt tidlig etter hvor du skal, og bruk høyre felt med mindre du skal svinge til venstre eller reglene tillater noe annet. Gi tegn i god tid, plasser deg før krysset, og skift ikke felt uten grunn. Detaljene står i leksjonene Flerfeltsveg og feltskifte, Svinging i kryss og Kollektivfelt, sambruksfelt og envegsgate.

Følg med på trafikklyset langt fram: Har lyset vært grønt lenge, slipper du gassen og er klar for at det kan skifte til gult. Det er tryggere og sparer drivstoff.

Byen er et sted der folk bor

Loven krever at du også tar hensyn til dem som bor eller oppholder seg ved vegen. I eller ved tettbygd strøk:

  • er unødvendig og forstyrrende kjøring forbudt, for eksempel å kjøre fram og tilbake i gatene med høy motorlyd
  • er tomgang og annen bruk av motorvogn som gir unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass, forbudt
  • skal du tilpasse kjørerute, fart og kjøremåte slik at ingen blir unødig forstyrret.

Rolig og forutsigbar kjøring, med jevn akselerasjon og tidlig motorbrems, er tryggere, stillere og bruker mindre drivstoff (leksjonen Miljøvennlig kjøring).

Offisielle kilder

Kontrollert mot regelverket 22. november 2026

Øv på denne leksjonen

Spørsmål om det du har lest, med forklaring til hvert svar.

Annonse