Lover og reglerLeksjon 81 av 116

Grunnregelen: vær hensynsfull, aktpågivende og varsom, og kjør bare når du er skikket

Du lærer hva vegtrafikkloven § 3 og § 21 sier, og hvordan du bruker dem i hverdagssituasjoner som ingen annen regel beskriver.

Loven før de detaljerte reglene

Alle trafikkregler i Norge bygger på vegtrafikkloven. Trafikkreglene er en forskrift som utfyller loven: fart, vikeplikt, stans og mye mer. Men det finnes ikke en regel for hver situasjon. Derfor har loven en grunnregel i § 3 som alltid gjelder, overalt.

§ 3: Grunnregelen

Etter § 3 skal enhver ferdes:

  • hensynsfullt: du tenker på de andre, ikke bare på deg selv.
  • aktpågivende: blikket og tankene er på trafikken, så du oppdager det som skjer i tide.
  • varsomt: du velger fart og kjøremåte som gir deg en sikkerhetsmargin.

Målet er at det ikke skal oppstå fare eller skje skade, og at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Regelen gjelder «enhver»: bilførere, syklister, gående og motorsyklister.

Eksempler fra hverdagen

  • Du har forkjørsrett, men ser et barn som løper mot vegen. Forkjørsretten gir deg ikke lov til å sette noen i fare. Du senker farten og gjør deg klar til å stanse.
  • Fartsgrensen er 80 km/t, men det er tett tåke og glatt. At farten er tillatt, betyr ikke at den er trygg. Du kjører saktere.
  • Du kjører svært sakte uten grunn på en oversiktlig veg, og en lang kø bygger seg opp bak deg. Det kan hindre trafikken unødig. Slipp de andre forbi når det er trygt.
  • Du passerer gående ved en vanndam. Du senker farten så du ikke spruter vann på dem.
Annonse

Hensyn til dem som bor ved vegen

§ 3 sier også at de vegfarende skal vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Derfor forbyr trafikkreglene unødvendig og forstyrrende kjøring i eller ved bebyggelse, og tomgangskjøring eller annen bruk av motorvogn som gir unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass.

§ 21: Er du skikket til å kjøre?

Etter § 21 må ingen føre, eller forsøke å føre, kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte. Loven nevner disse årsakene:

  • påvirkning av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler
  • sykdom eller svekkelse, for eksempel feber og svimmelhet
  • at du er sliten eller trett
  • eller «andre omstendigheter», for eksempel et legemiddel som svekker kjøreevnen

Det er du selv som må vurdere tilstanden din før du setter deg bak rattet. Blir du søvnig eller syk under kjøringen, stanser du på et trygt sted.

Også kjøretøyet må være i orden

Etter § 23 i samme lov skal føreren før kjøringen forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og sørge for at det også under kjøringen er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Det er føreren som har ansvaret, ikke bare eieren.

Finner du ingen bestemt regel for situasjonen på prøven, spør deg selv: Hva krever grunnregelen? Ofte er det riktige svaret det mest forsiktige og hensynsfulle alternativet.

Offisielle kilder

Kontrollert mot regelverket 21. november 2026

Øv på denne leksjonen

Spørsmål om det du har lest, med forklaring til hvert svar.

Annonse